Hagen på Haugen. Tilbakeblikk: Stokkrosene imponerte

Jeg fikk grønne rosetter med nysådde stokkroser av kusina mi i fjor. Jeg fikk beskjed om at de er 2-årige og satte de ned ved rekkverket til terassen. I år begynte de å vokse i høyden, og fikk noen lange stokker/ stengler. Den høyeste må ha vært 3 meter høy. Når blomstringen begynte, kom begeistringen. De svarte kom først, majestetiske og litt hemmelighetsfulle med sin dyp, dyp mørke blodfarge. Ja, for det blotte øye så de rett og slett svarte ut. Men når solen skinte igjennom, kunne den avsløre at det var en svartfarge som går over i rødt!


Den neste planten som kom med blomster, sto for den nydeligste og intense rosafargen. Begeistringen steg til et høyere nivå.

Stokkrosene står best når de kan støttes til et gjerde eller en vegg. Tilslutt måtte jeg binde stenglene fast. For innimellom hadde vi sterk vind. Men de stod like ranke og fine gjennom kastene, bare de ble "tjoret" fast. Da denne fyllte stokkrosen åpenbarte seg aller sist, steg begeisringen til helt nye høyder. Var det mulig! Og hun som hadde gitt bort plantene hadde bare svarte igjen selv! Heretter blir stokkrosene på MÅ HA- listen min hvert år fremover.
Det sies at stokkrosene sår seg selv fra år til år. Det høres helt perfekt ut! Gleder meg til å se om det kommer opp flere neste år og om de fire plantene jeg hadde i år kan blomstre igjen. Da må stenglene fjernes på høsten, sies det.

Kommentarer