SNØEN LEGGER ET DEKKE OVER ALT.

Nå når snøen har kommet har det skjedd et sceneskifte. Alt får en annen stemning. Det er som om både landskap og vi blir fortryllet. 

Og når frostrøyken legger seg over fjorden er det vanskelig å ikke bli berørt. På forhånd går vi og gruer oss til at snø og frost skal komme. Ja, for det blir noen utfordringer rent praktisk. Vi vil helst slippe å måke for mye, veiene blir glatte å kjøre på og de som er gamle er redde for å skade seg om de skulle gå på rumpa. Men om vi ser bort fra alt dette, er det mye å glede seg over. Både for de som er aktive i skiløypene og de som bare vil betrakte den med ett så hvite naturen.  

For meg blir det for nakent og trist om jeg skulle rydde bort absolutt alt ute i hagen når vinteren kommer. Nei, jeg må ha et eller annet som står der og er kulisser i vinterhagen. Kanskje noen visne stokkroser eller andre planter og busker som  blir til skulpturer når snø og is legger seg som tykke lag utenpå.

Lengst nede i hjørnet av stakittgjerdet står den lille gutten "Manecken Pis". Hvis det ikke hadde vært for at snøen har sørget for både lue og jakke, så hadde han stått der helt naken i frosten.