På orkesterplass, fra kafebordet lengst nede i prydhagen min, ble jeg vitne til en rådyrfamilies indre og private liv. En rådyrmamma med tre kalver kom ut av skogen.
For meg, som har vokst opp på ei øy uten dyr, var dette stort å få se. Men dette var ikke alt. Midt i idyllen kom en bukk byksende ut fra skogen, og rådyrmoren sprang fra både bukken og kalvene. Hun stanset på en høyde der hun var omgitt av trær, men likevel kunne se kalvene. Bukken for etter. Og etterhvert så jeg dem ikke lenger.
For meg, som har vokst opp på ei øy uten dyr, var dette stort å få se. Men dette var ikke alt. Midt i idyllen kom en bukk byksende ut fra skogen, og rådyrmoren sprang fra både bukken og kalvene. Hun stanset på en høyde der hun var omgitt av trær, men likevel kunne se kalvene. Bukken for etter. Og etterhvert så jeg dem ikke lenger.
Men de tre små kalvene ble stående i det åpne skogshogstområdet nedenfor hagen min. For kalvene var nok idyllen brutt. Moren forsvant. Men spørsmålet er: Kom hun igjen?
Jeg fikk ikke tatt bilder da dette skjedde. Men senere på dagen kom bukken og rådyrkua hoppende gjennom det høye gresset nedenfor frukthagen min. Uten kalvene. De gresset på alt de grønne som har vokst opp etter en varm sommer. Og de lekte gjemsel mellom hver gang bukken forsøkte å nærme seg kua. Kua gjorde seg kostbar, men bukken lyktes til slutt.
Dette kan selvfølgelig være et annet par enn det jeg så tidligere på dagen. Men om det er det samme paret, kan det tyde på at kalvene ble forlatt av moren sin denne dagen. Men det er ren gjetning fra meg.
Jeg fikk ikke tatt bilder da dette skjedde. Men senere på dagen kom bukken og rådyrkua hoppende gjennom det høye gresset nedenfor frukthagen min. Uten kalvene. De gresset på alt de grønne som har vokst opp etter en varm sommer. Og de lekte gjemsel mellom hver gang bukken forsøkte å nærme seg kua. Kua gjorde seg kostbar, men bukken lyktes til slutt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar