Min nye hobby: ROSESTIKLINGER

I fjor la jeg ut et innlegg hvor jeg optimistisk erklærte at nå skulle jeg formere rosene mine ved hjelp av stiklinger. Det viste seg at jeg mislyktes helt. Ingen av stiklingene fikk rot. 

Men jeg ga ikke opp. I år prøvde jeg igjen, og lykken ble stor da en av tre stiklinger av rambleren/klatreren Louise Odier satte rot. Med blod på tann gikk jeg ut i hagen og prøvde meg på flere sorter: klatreren New Dawn, bunndekkeren Summerwind, de røde klatrerne  Santana og Flammentanz og den vakre klaserosen Astrid Lindgren. Og ja, det ser ut som at jeg får flere små roseplanter å ta vare på innendørs denne vinteren. Men til våren skal de plantes ut om de har klart seg gjennom vinteren innedørs.

OVER: PRINCESS ALEXANDRA OF KENT

OVER: LOUISE ODIER I  ROSESTATIV.

OVER: LOUISE ODIER

Neste år kan jeg prøve meg på å lage stikling av den aldeles skjønne Princess Alexandra of Kent. Hun har de desidert største og fyldigste blomstene og den sterkeste duften av mine roser.

Derfor er hun plassert ved den lille trappen som fører fra roseprydhagen og ned til det steinlagte partiet hvor jeg har kafebord og krukker med blomster og trær.

Jeg må kunne stoppe opp og se, lukte og berøre skjønnheten som David Austin lidenskapelig har foredlet fram. Den aller første rosen han foredlet, skal være Louise Odier, om jeg ikke husker feil.

OVER: ASTRID LINDGREN

 NEW DAWN HAR VAKRE ROSA KNOPPER