DER KOM FROSTEN - en dag for tidlig

I dag skulle jeg rydde bort sommersesongen. Jeg skulle tømme og vaske krukker. Feie bort løv fra treplattingene før jeg skulle spyle de rene. Og helt til slutt skulle jeg stenge av vannet i hagen. For i morgen skulle kulda komme.

Da jeg våknet og stod opp tidlig i otta i morges, oppdaget jeg at frosten alt hadde lagt et tynt dekke med rim over alt. EN DAG FOR TIDLIG! KRISE! Den må ha hatt det travelt.

Jeg tenkte på utevannet som ikke var stengt. Jeg skrudde til stoppkranen på kjøkkenet og tok på meg et par sko og listet meg stille ut i mørkret. De to utekranene ble åpnet slik at vannet rant ut. 

Heldigvis hadde ikke kulda rukket å fryse til rørene. Jeg slo meg til ro med at nå var det greit. Jeg tok de tre trinnene som fører opp til terassen og døren inn i stua. 

Inne i huset laget jeg meg en kopp med kakao og satte meg til å lese. Nå er det bare å slippe alt en har av vinterkos til. Ikke sørg over de vakre rosene som står der ute i det iskalde været. Akkurat det er vanskelig. Å, jeg som skulle plukke de inn i dag og nyte den siste resten av sommeren i en velvalgt vase!

Så falt morgenlyset sakte på hagen og landskapet rundt. Jeg tok med kameraet og fanget skjønnheten i det at blomster og planter glaseres av rim. Nå må jeg la det skje. Gi meg over til vinterens vakre magi. Se framover. Ikke sørge nå. 

Jeg ruslet inn og lukket døren godt etter meg. Inne var det varmt.