TIDLIG MORGEN I HAGEN

Det er grytidlig søndag morgen. Dette er en slik morgen da alt stemmer. Fra du tar beina ut av senga. 

Morgenlyset flommer allerede inn gjennom soveromsvinduet. Jeg lister meg ned trappen. Går mot de store vinduene i stua og åpner terassedøren. Luften som strømmer imot meg er varm. Slik skal det være på sommeren.

Naboene i rekken sover ennå. Og det er dette jeg liker: å nyte morgengryet før dagen har begynt! Fjordvannet ligger stille som på et speil. Den ennå så bleke, men skarpe morgensolen, kaster lange lysstriper mellom trærne.

Et skjærepar ypper seg i landskapet nede i skråningen. Den ene kommer flyvende og setter seg på stakittgjerdet mitt. Den skal sjekke om kysten er klar, om den kan drikke fra den lille dammen innenfor. 

I et tre lenger nede i skogholtet holder en hakkespette på med å bygge bolig. På andre siden av fjorden galer hanen. Og en og annen sau bekrer. 

Småfuglene i løvtrærne har begynt å synge så smått. Ikke øredøvende. Men små kvitter innimellom de andre lydene.

Jeg hører summingen fra biene som sanker honning fra hagens blomster. Og av og til surrer det fra vepsebolet under terassen.

I dag skal hagen bare nytes. Kanskje klippe en og annen vissen rose, eller å helle vann i pottene med pelargonia, hjemmesådde blodbeger, blomkarse, vindel, klokkeranker eller erteblom. Men ellers gjøre ingenting.

Bare lese i boken, vekslevis med hagemagasinene. Hente te eller kaffe på kjøkkenet. La det klirre og synge lystig når keramikkkoppen treffer tefatet. 

La tankene vandre. Ja, denne dagen skal jeg oppholde meg i selve drømmen jeg en gang hadde: den lettstelte hagen!