Den delen av hagen som jeg anser som prydhage, er og blir dominert av rosene. Jeg har andre planter der også, men de skal fylle ut, støtte og komme med blomster i de periodene noen av rosene ikke blomstrer. jeg har oppdaget etterhvert at ikke alle rosne mine oppfører seg slik jeg hadde forventet. Kanskje passer de bedre et annet sted?
Bunndekkeren Lavender dream har aldri kommet til sin rett der den står midt inne i et stort rosebed. Mellom alle de store iøynefallende rosene blir den liksom borte. Hva skal jeg gjøre med det? Kanskje kan den komme mer til sin rett mellom de store steinene nede i frukthagen? Jeg har bestemt meg for at den skal flyttes i høst. Og da blir det spennende å se neste år om dette var et bra tiltak.
En rose som virkelig har tatt meg med storm denne sommeren er klatrerosen New Dawn. I år fikk den vise hva den er god til. Den startet blomstringen i begynnelsen av juli og ennå står den bugnende med mange knopper, som lover blomstring enda en lang stund framover. Jeg har hørt at den blomstrer hele sesongen. Det har ikke skjedd med min New Dawn før. Men nå har jeg store forventninger. Selve rosene er nydelige med sarte lys rosa kronblader. Duften er mild og lite påtrengende. Jeg har flettet en klatrevegg av greiner som kler rosen godt. Enda er rosen bare 190 cm høy. Men jeg vet at den vil vokse mer med tiden.
Louise Odier har levd opp til forventningene dette året også. Den er utrolig vakker. Og duften er enestående. Heldigvis var jeg forutseende nok til å plassere den der jeg går forbi uansett hva jeg skal i hagen. Derfor kjenner jeg den berusende parfymen fra yndlingsrosen til Sigrid Undset når jeg går og rusler i hagen. Rosen er også blant mine favoritter. Akkurat nå har den tatt en blomstringspause. Men jeg har klippet av de visne rosene og de gamle bladene. De så ikke fine ut. Men det er friske nye skudd på gang. Så om Loise Odier gjør som hun lover, så kommer hun med et nytt flor før høsten er over. Det blir et hyggelig gjensyn.
Denne sommeren har bydd på flere høydepunkter. Jeg har hatt Flammentanz i mange år, uten at jeg har sett den på sitt beste. Grunnen er at de tre plantene aldri har rukket å etablere seg. Jeg fikk grave de opp fra hagene til to unge menn som ikke ville ha roser. Dermed har det tatt noen år for rosene å komme seg etter flyttingen. Den ene skjøt fart i fjor med en lang grein uten blomster. Jeg lurte på om det var et rotskudd, og om jeg burde fjerne den. Men jeg lot den være og i år kom den med klaser med roser. Den gjør sittekroken innbydende der den luner og skilter med masse sjarm. Nå ser jeg at det minker med knopper og roser. Men har lest et sted at om jeg klipper bort alle visne roser og beskjærer greinene kraftig tilbake noen bladpar nedover, nesten inn til hovedstammen, så kan Flammentanz komme med et nytt og mindre flor. Det skal bli spennende å se.
Jeg har flere roser som ikke er etablert ennå i hagen, og det er spennende å se hvordan de vil te seg framover. Jeg kan nevne navn som klatreren Schneewitscen, Burgundy Ice, Therese Bugnet, Constanse Spry, Nina Weibull, Santana og Cinderella. Og noen av de rosene som var etablerte og har stått flotte tidligere, slo feil i år på grunn av angrep fra Roseknoppveps. Men jeg fikk heldigvis stoppet angrepet ved å fjerne det som var infisert og spraye resten av plantene med grønnsåpe-bakepulver-matolje- og vannblanding. Desverre ble de satt så mye tilbake, at de nok ikke blir på sitt mest imponerende i år.
Kommentarer
Legg inn en kommentar